Dette er et historisk perspektiv på hvorfor vi ikke har nok plass til tingene våre. Eksemplene som er brukt, er fra typiske amerikanske hjem fra tidlig 20-tallet og frem til nå. Deretter en gjennomgang av hvordan vi kom hit og hva dette har resultert i.
Den første plantegningen er av hus fra 1920-tallet og er på 70m2. Hjemmet består av fem rom; to soverom, en stue, et kjøkken og et bad.
Den andre plantegningen er av et hus på 110 m2 i 1954. Hjemmet består av syv rom pluss en garasje med plass til en bil som ikke regnes med i målene. I likhet med den andre plantegningen er det to soverom, en stue, et kjøkken og et bad, i tillegg har det kommet en spisestue, en bod og et vaskerom.
Det siste eksempelet er av et hus fra 2015 på 180m2. Hjemmet består av 13 rom pluss en garasje med plass til to biler som ikke regnes med i målene. I likhet med den andre plantegningen er det to soverom, et kjøkken, en spisestue, et vaskerom, og en bod. I tillegg er det en entre, master suite, master bath, walk in closeth, og et spillrom som teknisk sett kan brukes som et tredje soverom.
Hvordan kom vi hit?
Dette er litt av det som skjedde. Tre tiår med tragedie etter første og andre verdenskrig og børskrakket i 1929. Etter alt det skjedde ville folk ha en følelse av normalitet, glemme de dårlige tidene og komme seg videre.
En ny trend oppstår:
Det var mye bra som kom ut av 1950 tallet som vaskemaskin og tørketrommel, men det startet en trend. Vi begynte å produsere produkter med enkele formål.
Quesidia maskin, den funker bra i praksis, men med mindre du lager det veldig ofte tar den opp mye unødvendig plass.
Dette er en gadget som kom på 70-tallet for å smøre smør på maiskolben. Praktisk i sitt bruksmål, men er den virkelig nødvendig? Kanskje om du smører 100 maiskolber om dagen.
Konseptet om planlagt foreldelse (planned obsolescence) kom på 1950 tallet. Hva det betyr er at folk startet å designe ting som kom til å bli ganske verdiløst etterhvert med vilje. F.eks. det er en grunn til at bilene varte lengre før og var mer solide. Det var en del av planen, fordi staten trodde det var en god måte å stimulere økonomien ved å ha folk konsumere mer ting.
Ideen er at vi kjøpe noe, den slutter å funke, så vi kaster den og kjøper en ny.
Konseptet oppfattet foreldelse (perceived obsolescence) går ut på at kunden blir oppmuntret til å oppdatere og kvitte seg med ting som er i helt god stand, fordi moten endrer seg.
Du bruker ikke en genser mer fordi den ikke er moderne lenger. Eller bytte til den nyeste Iphonen, fordi det er den beste osv.
Hva har dette resultert i?
Enorme søppelmengder som skader miljøet. Ønsker du være miljøvennlig så holder det ikke bare å bruke papirsugerør og være nøye med kildesorteringen. Hva du må gjøre er å endre kjøpsatferden din. Vi hjelper deg komme i gang. Ta kontakt her for en gratis og uforpliktende kartleggingstime.
Comments