"Dette er et referat av Dr. Tesia Marshik foredrag under Ted Talks. Hun er en assisterende professor i psykologi og forskningen hennes baserer seg på pedagogisk psykologi innen student motivasjon, tilrettelegging og student-lærer relasjoner. For utdypende informasjon om temaet, se foredraget hennes her".
Troen på lærestiler er så utbredt at det blir sett på som allmennkunnskap. Det er få som utfordrer denne teorien fordi den høres så logisk ut. Det er flere som mener at individer har en såkalt dominant lærestiler. Det vil si en en med auditiv lærestil lærer best ved å høre ting, en med visuell lærestil lærer best ved å se ting og en som er kinestetisk lærer best ved å gjøre ting.
Når saken er satt på prøve, eksisterer ikke disse lærestiler. Du kan ha preferanser på hvordan du liker å lære best, men det er ingen bevis på at denne preferanse gjør noe forskjell på hvor mye du lærer.
Det har vært gjennomført flere studier, som har vært testet på forskjellige måter, med forskjellige folk, med det samme resultatet. I tillegg har det vært flere metaanalyse studier, hvor de ser på all forskningen på tema i over 40 år og alle kommer med samme konklusjon. Lærestiler finns ikke!
Hvordan har dette blitt testet og undersøkt?
Det er flere måter å teste dette på. Man tar inn masse forskjellige mennesker med såkalte forskjellige lærestiler. Lærer bort ting på forskjellige måter, deretter undersøker man om å lære dem på en måte er bedre enn en annen, eller mer effektivt en andre metoder.
Eksempler på dette kan være at du gir en gruppe en liste ord, en annen gruppe tegninger av disse ordene og en tredje gruppe som bare hører ordene uten å faktisk se dem.
Om lærestiler hadde eksistert, ville det vært typisk at de som lærer best visuell hadde husket flere av ordene når de så bildene av ordene. Eller at de med auditiv lærestil vil de husket flere ord når de så det. Funnene viser at du husker samme antall ord uavhengig av hvordan de er presentert.
Hvordan kan dette stemme?
1. Mesteparten av det vi lærer er lagret i form av betydning og ikke visuelle bilder eller auditive lyder. Det stemmer at noen har bedre visuelle minner eller prosesseringsferdigheter sammenlignet med andre. Men hva dette betyr, er at det kan gi enkelte fordeler i spesifikke oppgaver. For eksempel, husker du hvilke farger gutten hadde på regnjakken sin i det forrige bilde? Eller om ordene ble lest høyt for deg, hvilke ord ble lest av en kvinne og hvilke ord ble lest av en mann? Slike ferdigheter kan gi deg en fordel, men dette er ikke de typiske tingene man lærer i et klasserom. Det vi lærer på skolen, pleier å ha mye mer kontekst og betydning. Det handler ikke bare om hvordan noe ser ut eller hører ut som.
For å tilegne oss informasjon må vi organisere det på en måte som er meningsfull. Vi må lage en forbindelse med det, knytte det opp mot våre opplevelser. Komme opp med våre egne eksempler, eller tenke på hvordan det vi har lært henger sammen med andre ting vi vet. Det er det som hjelper oss huske.
Mye forskning støtter at mesteparten av det vi lærer er lagret i form av betydning. Noen av de beste studiene ble gjennomført på 70-tallet.
Chase & Simon, 1973
Sjakkspillere så et bilde av et sjakkbrett i 5 sekunder. Hva undersøkelsen oppdaget var en stor forskjell mellom nybegynnerne og ekspertene. Når de ble spurt tilbake om å huske hvor brikkene var plassert. Kunne nybegynnerne husket omtrent fire biter, mens ekspertene kunne identifisere over 20 stykker.
Men hva er det som skiller nybegynnerne og ekspertene fra hverandre? Det var ikke slik man ofte tror, at ekspertene hadde bedre visuelle hukommelser. Det var fordi ekspertene hadde mer erfaring med å spille sjakk og mer kunnskap. Med andre ord betyr det at dette spillbrettet hadde større betydning for dem. De kunne se strategien involvert bak og forestille seg hva som skjedde og hvorfor spillerne hadde brikkene sine plassert slik de gjorde.
For å understøtte denne teorien gjorde de en oppfølgingsstudie. Der de viste sjakkspillere tilfeldige plasserte sjakkbrett.
For deg, meg eller en nybegynner i sjakk, ser bildene ganske like ut. For eksperter derimot var det store forskjeller når de så brettet med tilfeldig plasserte brikker. Ekspertene hadde ikke lenger overtaket, fordi det ikke var meningsfylt for dem. Siden det ikke er noe mening i det andre sjakkbrettet, mistet de altså konkurransefortrinnet sitt.
Igjen er dette bare videre bekreftelse på at vi lagrer informasjon i form av betydning og ikke utfra en sansemodus. I tillegg har denne studien blitt testet i flere kontekster som sjakk, programmering, basketball, og dans.
2. Den beste måten å lære noe avhenger av selve konteksten. Om jeg ville at du skulle huske hvordan ulike fugler ser ut, da hadde den beste måten vært å vise deg bilder eller tatt deg med ut i naturen for å se. Husk at dette stemmer for alle, ikke bare fordi du foretrekker en visuell læreform. Det samme gjelder om jeg ville du skulle høre forskjellen mellom fuglearter. Den beste metoden vil være å la deg høre fuglene. Men igjen, dette gjelder for alle.
3. Flere ting kan bli lært gjennom å bruke en kombinasjon av sanser. Det er ikke bare begrenset til en. Ønsker jeg at du skal lære å spille fotball, vil jeg sende deg ut på banen for å lære. Du ville nok også lært noe av å se på en kamp, eller se strategiplanen eller høre tilbakemeldinger fra trenerne. Dette betyr ikke at forskjellige moduser er mer nyttige for enkelte mennesker, men ved å blande flere opplevelser i ett gjøres læringen mer meningsfylt.
Hvordan kan så mange mennesker ha feil?
Som dere vet, en teori er ikke nødvendigvis sann selv om mange tror på den. For eksempel er det fremdeles flere som tror at jorden er flat, til tross for alle bevis som viser noe annet. Derfor trenger vi å være kritiske og ikke tro på alt vi leser og hører.
En annen grunn til at denne teorien finnes er fordi det høres bra ut og føles bra ut. Det å anerkjenne at folk har forskjellige lærestiler er en måte å differensiere folk på. I klasserommet er dette spesielt viktig.
Ved å si at lærestiler ikke finnes, betyr det ikke at alle er like. Folk differensierer seg på mange forskjellige måter. Lærestiler er bare ikke en av dem! Bare fordi noen ideer høres veldig bra ut, og vi ønsker at de skal være sanne, er det ikke nødvendigvis slik.
Sist men ikke minst, en annen grunn til at denne teorien lever i beste velgående er bekreftelsesbehovet. Vi har et naturlig behov om å ha rett. Folk liker ikke å ha feil. Når folk tror på en en teori, har man en tendens til å lete etter informasjon som bekrefter denne teorien og ignorerer all informasjon som ikke passer inn. Vi prøver ikke ofte å motbevise oss selv.
Hvorfor har det noe å si om man tror på lærestiler?
Det sløser med tid og ressurser. Lærere har allerede en enorm oppgave med å undervise studenter. Det er ingen grunn til å sløse tid på å tilpasse forskjellige læreformer, når det er ingen forskning som viser til at dette faktisk hjelper deg lære mer. Spesielt når det finnes forskning som beviser noe annet.
Det å kategorisere seg selv kan være misvisende. Om jeg som lærer tror at du lærer best på en måte, kan det hindre meg fra å bruke andre metoder og strategier som kan hjelpe deg lære informasjonen bedre. I likhet som deg som student som tror at du har en viss lærestil, kan det hende at du mister interessen om ikke undervisningen er på «din lærestil». Hva det betyr er at vi alle er i stand til å lære på forskjellige måter, vi er ikke så begrenset som vi i blant tror vi er.
Comments